Attraksjoner
Arkeologisk
Sightseeing Turer
Nature- og opplevelsesturer
Bortgjemt
Tilstedeværelsen av Atacameño-folket eller likan antai i det pre-illeilleranske området i Atacama-ørkenen kan dateres tilbake til det 6. århundre e.Kr. De første samfunnenes rester som bodde i området San Pedro de Atacama, tillater oss å fastslå at det var en agro-potterikultur, dedikert til dyrking av mais, poteter og quinoa, i tillegg til oppdrett av auquénidos som lamaer og vicuñas. De utmerket seg for å lage fine kunstverk i keramikk og vev, i tillegg til arbeidet med kobber.
Atacameñofolket var fordelt på ulike samfunn som fulgte en uavhengig historisk og kulturell utvikling, men de delte kulturelle elementer, hovedsakelig bruken av det felles språket, Kunza. På 1400-tallet ble de erobret av inkaene, og inkorporerte nye elementer i sin tradisjonelle kultur.
Pucarå eller púkara var karakteristiske konstruksjoner av atacameñofolket, som tjente som beskyttelse av landsbyene i stil med en festning eller borg. De ble bygget med steiner og besto av murer med interne delinger for boliger, lagring og andre funksjoner.
Pukarå de Quitor, bygget på 1100-tallet, ligger 2 km nord for San Pedro de Atacama på den sørlige skråningen av Cordillera de la Sal, en kløft som ligger ved siden av San Pedro-elven eller Rio Grande. Festningen, bygget på en skråning som når en høyde på 80 meter, består av organiserte murer i form av sirkulære eller firkantede terrasser som gir en panoramautsikt over dalen.
Inne i pucaråen er det ulike underavdelinger som trolig har fungert som hjem, dyrehold og lager, alle forbundet med labyrintiske korridorer med trapper. Både de eksterne og interne veggene i festningen er bygget av rødaktige steiner utvunnet fra samme sted. Det finnes også rester av bjelker laget av chañar tre, samt vegger laget av strå og dekket med leire eller adobe.
Denne pre-inka-konstruksjonen ble erklært et nasjonalt monument i 1982 for å være et viktig vitnesbyrd om utviklingen og evolusjonen av urbefolkningen i regionen Antofagasta.